Vokalgruppen Nada
Vi synger a cappella for deg!
Om Nada
Nada er en vokalgruppe som består av tre kvinner og tre menn, med tilholdssted i Oslo. De startet opp i 2009, da som en oktett, men ble en sekstett i 2012. De synes det er morsomt å utforske mulighetene ved å synge a cappella i en vokalgruppe og mener det er viktig å fornye seg. Derfor benytter Nada seg regelmessig av erfarne instruktører og pedagoger og er alltid på søken etter nye impulser. Repertoaret inneholder mest popmusikk ispedd noen folketoner og litt jazz. Nada er inspirert av populære vokalgrupper som The Real Group, Pust, Pitsj og Apes&Babes og synger ofte arrangementer skrevet av disse. Men de lager noen egne arrangementer også, av låter som de liker, og syns det er aller best å synge seksstemt.
Ingunn
Sopran
Ingunn har vokst opp med kor og piano, og er Nadas mest pålitelige «intonasjonsmåler». Hun er ikke den som bråker mest, og er et utmerket eksempel på at stillest vann har dypest grunn. Med sin lyse og stødige sopranstemme får Ingunn solistoppgaver av det mer krevende slaget. Som mangeårig alt tidligere i karrieren har hun et register som strekker seg langt. Nada nyter ellers godt av Ingunns kreative evner og tekniske grafiske ferdigheter. Med sin utpregete ordenssans tar hun gjerne hånd om notearkivet. Ingunns musikksmak strekker seg fra pop, via folkemusikk til det mer sakrale, og hun blir lykkeligere jo tettere og mer «speisa» akkordene er – uten at det blir atonalt, vel å merke.
Pia
Mezzosopran
Pia er en korentusiast fremfor noen, som tidvis har sunget i tre kor samtidig. Nada nyter godt av hennes klokkeklare sopranstemme og utstrakte kornettverk. Pia er et oppkomme av ideer til nytt repertoar og sitter på hyllemeter med noter. Med bakgrunn som musikalsk førskolelærer blir det aldri kjedelig når Pia leder øvelsene. Hun vet ikke alltid hva hun vil, men er veldig bestemt! Hun har også en fabelaktig argumentasjonsevne og leder ofte Nada ut i ukjent terreng. Pia har en forkjærlighet for melankolsk musikk og drømmer seg bort i mollstemte akkorder.
Unni
Alt
Unni er grundig og musikalsk, og fungerer som Nadas «Tante Sofie». Med korpsmusikk og folkedans i ryggsekken har hun sunget, danset og spilt seg gjennom ulike grupper i inn- og utland. Unni trives best i det mørke altleiet, men strekker registeret til uante høyder om det trengs. Hun er, som Pia, en pådriver for nytt repertoar og pusler av og til med egne arrangementer. Unni prøver febrilsk å få øvd inn koreografiske elementer i Nadas fremføring, men må ofte innse at egne forventninger er litt for store. Hun trakterer pianoet med letthet og trår som oftest til ved innøving av nye sanger. Unni er en energibunt av de sjeldne, og når vi synger jazz-swing, tar hun helt av!
Snorre
Tenor
Snorre har sunget i kor siden studietiden og begynte tidlig å ta sangtimer. Med grunnfag i musikk og jobberfaring innen stemmens akustikk har han mye faglig å bidra med. Han slenger om seg med musikkteoretiske begreper og forvirrer oss gjerne med sine utradisjonelle intervaller under oppvarmingsøvelsene. Nada nyter godt av at Snorre mestrer arrangering og musikalsk bearbeidelse av sangene. Han er en leken person som er opptatt av at alle i vokalgruppa skal trives, og er gruppas «kverulant» og ubestridte digresjonsmester. Snorre har en distinkt og klar tenorstemme og tar gjerne en solistoppgave. Han liker gode vokalarr. fra bl.a. popen, sløye jazzakkorder og rytmiske utfordringer, men trives nok best innhyllet i barokkens enkle klanger og snirkler.
Torstein
Baryton
Torstein er svært musikkinteressert og har sunget i kor i en årrekke. Ifølge ham selv passer han verken som bass eller tenor, derfor gleder vi oss i Nada over å ha ham «midt i mellom». Torsteins stødighet gir oss andre trygghet, og hans tørrvittige kommentarer løfter stemningen på et blunk. Han har dessuten en innebygget metronom som holder koken i det uendelige. Han prøver stadig å få gjennomslag for norske coverversjoner, men har litt lav uttellingsprosent. Torstein har en allsidig musikksmak med en ekstra sans for smal musikk som likevel treffer alle på en jordnær måte.
Peter
Bass
Peter er fra de dype finske skoger og fant kor-gleden under studiene. På sin kronglete ferd til vår hovedstad, via Trondheim og Tromsø, har han sunget i både mannskor, guttekor, kammerkor, oratoriekor og vokalensemble før han fant veien til oss i Nada. Med sin varme stemme, smittende humør og enorme bibliotek av drikkeviser (særlig på finlandsvensk) er han spesielt godt egnet i festlige lag. Han påstår at han har likt Beatles så lenge at han husker dem som unge og lovende. Og når vi leter etter ham, finner vi ham som oftest syngende i en sauna i Österbotten.